JIPPI!!

Nå har Nora og jeg akkurat kommet hjem, og jeg er overlykkelig! Vi har nemlig vært og besøkt den nye familien vi antakeligvis skal flytte til etter jul. Nå skal du høre (eller lese da):
Dere vet jo at det ikke akkurat har vært alle tiders å bo her, og til slutt har det nådd et punkt hvor vi rett og slett ikke følte oss hjemme i vårt eget hjem! Derfor gikk vi til Accomandation Office, de som arrangerer alt som har med vertsfamilier å gøre, og forhørte oss om mulighetene for å bytte familie. Etter mye om og men ble vi omsider presentert for denne familien, og det var en kjempeopptur!! Familien består av Mor Tanya (29), Far Paul (32), sønn Luke (5) og datter Lily (3). De var veldig søte og fulle av kjærlighet for hverandre. På veggene (merk: lyse) hang familiebilder, og huset generelt var moderne (til England å være) og fint. Om det blir til at vi flytter inn der får vi hvert vårt rom, hvorav begge er nokså store. Barna var kjempesøte, og bare et par minutter etter at vi hadde kommet inn fikk Nora og jeg en tegning av dem.
I tillegg ligger huset mye nærmere skolen, så i stedet for å ta bussen hver dag kan vi heller gå 20 min!
Da Nora og jeg gikk ut døren fra familen brast vi i latter og klemte hverandre av glede!

Nei, jeg kan sitte her i evigheter å skrive om dem, men basically så er de stikk motsatt av de vi bor hos nå, og det er bra.

To fornøyde jenter!

I det siste

Det har skjedd litt i det siste, og det må jeg jo fortelle om!

Jeg har dumpet en gutt som heter Matt fordi han ble ALTFOR mye for meg, jeg har hatt mitt livs hittil verste forkjørlelse (mistet stemmen og hele pakka), Nora har besvimt (les mer under), jeg har hatt bursdag, og hjemlengselen har, som skrevet, kommet for fullt OG jeg er videre i fkr. Norge...

Det var da Nora og jeg skulle ta sol i Acomb Shops at jeg fikk oppleve en helt annen Nora enn det jeg har tidligere. Jeg var ferdig med mine 9 minutter i grillen, følte meg brun og fin og i god form, gikk ut av "boksen" og så etter Nora. Jeg spurte damenb i disken om Nora hadde gått ut eller om hun fortsatt var der inne, og ble ganske overrasket da damen svarte meg at "She's not feeling very well". Jeg lukket opp boksen til Nora og fant henne sittende på krakken, helt HVIT i ansiktet og gjennomvåt av svette. Ikke sånn svett man blir i solarium, men GJENNOMVÅT. Jeg fikk sjokk og spurte hva som hadde skjedd. Jeg oppfattet ikke så mye av det hun sa annet enn "jeg ser ikke, jeg ser ikke", og deretter "får ikke puste!". Hun satt og vinglet på krakken, så vi fikk lagt henne ned, og hun kunne puste igjen. Jeg hentet et glass med kaldt vann og helte litt på den brennende, men fortsatt hvite, pannen hennes. Etterhvert kom synet tilbake også, men formen ble ikke noe særlig bedre, hun var kvalm. Vi gikk inn på doen, og rakk så vidt å åpne dolokket før hun kastet opp.
Det viste seg at hun hadde gått ut av solboksen før tiden var ute, kastet på seg noen klær, lukket opp døren og falt sammen. Jeg synes det er litt rart at damen som jobbet der ikke brydde seg noe særlig, annet enn å spørre om "You allright?", da Nora åpnet øynene igjen etter fallet. SKUMMEL OPPLEVELSE!

Bursdagsfeiringen derimot, var kjempehyggelig! På morgenen kom Nora med GOD frokost på sengen, og ga meg noe som må være verdens største kort. Hun hadde også arrangert og booket bord til alle oss norske jentene på fancy restaurant med kjempegod mat. Jeg fikk til og med noen presanger!

Største kortet du har sett?

Og når det gjelder frk. Norge var det litt rart.. Jeg hadde egentlig glemt hele greia og tok det aldri sånn kjempeseriøst. Men da jeg satt på bussen hjem fra Ingeborg på lørdag kveld, møtte vi noen av de andre norske jentene. Plutselig sier Lena "GRATULERER forresten, Maria!". Jeg skjønte ikke så mye, og trodde kanskje at hun var altfor sent ute til bursdagen min. Lena skjønte at jeg ikke skjønte og fortalte meg at hun hadde sett at jeg hadde gått videre til topp 200 i frk. Norge! Merkelig... Nå skal jeg liksom lage en 2-minutters film om meg selv og legge ut på froken.no, men jeg er litt usikker. Vi får se, hvis jeg gjør det sier jeg ifra, og da forventer jeg deres stemmer! Hah

Ellers så er det jo mandag i dag, noe som alltid er hardt. I dag klarte vi å forsove oss, men rakk allikevel bussen. Jeg er stolt, vi brukte bare 30 min!! Nå må jeg legge meg for å ikke gjøre samme feil i morgen. Vi snakkes, folks.

Home Sweet Home

Nå har jeg så hjemmelengsel at det ikke er morsomt en gang! Jeg er fed up, bokstavlig talt, på maten, temperaturen, fasilitetene og menneskene her i huset! Jeg er lei av å måtte holde meg på ett og samme rom hele ettermiddagen og kvelden hver dag, lei av å ikke kunne få sett noe på TV, lei av det stygge gule tapetet med grønne blader. Lei av engelske emo's, lettkledde jenter og overfølsomme gutter. JEG SAVNER NORGE!

Borte bra, men hjemme best!

Dere aner ikke, har ikke den minste peiling, på hvor mye jeg gleder meg til å komme hjem til jul og får se de ansiktene jeg er så glad i. Jeg blir nesten litt stressa og redd for at jeg ikke skal få rukket å gjøre alt jeg har lyst til når jeg kommer hjem, få sett alle jeg vil se. For det er en del.. Aldri har jeg vært så lenge hjemmefra som nå, og enda er det 32 dager igjen. Den 18. desember er datoen for hjemreise, og JEG GLEDER MEG!

Till then; vi blogges :)

Half trem

Etter én og en halv måned med bare skole, hard jobbing og lite fri var det endelig på tide med høstferie! Torsdag var siste skoledag, og fredagen gikk med til å slappe av og pakke til de neste dagene. For da skulle vi nordmenn nemlig på tur til Nord-England og Skottland.

Lørdagen morgen satte vi av gårde med Glenn's Coaches. Vi kjørte et stykke før vi kom fram til et sted med gamle ruiner hvor munker hadde bodd. Vi brukte noen timer på å klatre og leke fotografer, for det var mange fine steder å ta bilder. Vi lurte også Andrea ved å sette en fjær på jakken hennes (uten at hun merket det), noe som kanskje var morsommere enn det det høres ut som!
På ruinene i Rivaux

Så kjørte vi litt videre, og ble satt av på et sted som heter Pickering. Derfra tok vi toget til Goathland, Aidensfield, der Hartbeat/Med Hjartet På Rette Staden ble spilt inn. Det var gøy å se alt man hadde sett på TV i virkeligheten, særlig pub'en virket mye mindre!
Deretter gikk turen videre til Whitby, som er stedet hvor Dracula ble skrevet. Der fikk vi halvannen time for oss selv. Andrea og jeg fikk lyst på blåskjell, så vi kjøpte oss det (noe som senere skulle vise seg å gi meg matforgiftning).

Søndagen var det Edinburgh som sto for tur, men først var det noen andre steder vi skulle besøke. Vi kjørte til Lake District for å gå langs Hadrian's Roman Wall. Langs denne muren var et vakkert landskap og vi kunne se langt og lengre enn langt. Plutselig begynte det å striregne, alle ble gjennomvåte og det var så vidt vi kunne se de foran oss. Da tok Jobling til fornuft og avbrøt gåturen.
Hadrian's Roman Wall

Neste stopp var Edinburgh, og vi var glade for å endelig ha nådd destinasjonen. Vi sjekket inn på Edinburgh Backpackers og gjorde oss klare for kvelden. Noen av oss nordmenn gikk på en restaurant rundt hjørnet og spiste der. Restauranten hadde også et live-band som spilte der, så vi ble sittende og se på de spille. Da siste sang var spilt, trakk vi oss tilbake til rommet, som vi forresten var 14 jenter på, og tok kvelden.

Mandagen hadde Peter viet til oss jentene, og han lot oss gjøre som vi selv ville. Og er der egentlig noe å lure på? Nei, det som stod i hodet på alle jentene var ingenting annet enn SHOPPING!
Noen hundre pund senere vendte vi tilbake til rommet og gjorde oss klare for middag på fin indisk restaurant. Maten var kjempegod (til en forandring), og vi storkoste oss.
Da vi var gode og mette, ble det tid for Mary Poppinsmusikal. Den var kjempebra, og selvom jeg er oppvokst med Mary Poppins på norsk, gikk det fint an for Andrea og meg å synge med!

Andrea og meg på den indiske restauranten

Tirsdag morgen var det litt vanskelig å stå opp, særlig med tanke på at vi skulle hjemover. På veien hjem kjørte vi innom Holy Island, hvor kristendommen først kom til Storbritannia, og Alnwick, der Harry Potterslottet, Galtvort, befinner seg. Til alles store skuffelse var slottet stengt for sesongen, og det var noen vedmodige nordmenn som måtte dra uten de hundre bildene de hadde gledet seg til å ta.

Hjemme igjen i Wetherby Road rakk vi så vidt å komme inn døren, før øynene gled igjen.

Generelt om College

Det er mange som lurer på hvordan selve College er, og det skal jeg fortelle dere nå;

På College tar jeg seks forskjellige fag. Det er norsk, engelsk og matte, som er obligatoriske, og business studies, ICT og fotball, som er fag jeg har valgt selv.

Norsk:
Læreren vår, Ingvild Hovda, er en lett forvirret dame i slutten av 30-årene som snakker en blanding av alle Norges dialekter. Nokså hyggelig, men kanskje litt for naiv. Kan av og til ha litt vansker med å holde kontroll, men ikke i den grad at det går utover undervisningen. Det er alltid deilig å ha norsk. Selvom det ikke er det mest spennende faget er det et fag hvor jeg ikke trenger å anstrenge meg hele tiden for å få med meg hva som blir sagt. Norsktimen blir som regel en pauseøkt for hjernen, uten at det betyr at jeg ikke jobber.

Engelsk:
Engelsklæreren vår er et morsomt vesen. Han har et veldig dårlig syn, og selv med centimerertykke brilleglass krever det i tillegg et forstørrelsesglass for at han skal kunne lese på et dokument. Vi har som regel i klassen at det ikke er lov til å snakke norsk til hverandre, da vi bare er nordmenn i klassen, men denne regelen blir dessverre (for engelsklæreren) ikke så ofte overholdt.
Iain, som han heter, er ganske streng, og for å få ståkarakterer må det være C eller bedre. Timene er som regel litt kjedelige, men greie nok!

Matte:
Andy, en liten, rødhåret, fregnete mann, er det som har fått jobben å undervise studentene fra nord i matematikk. Veldig flink både faglig og pedagogisk, og jeg er veldig sikker på at alle ligger på A eller B i matte. En annen ting som er digg med matten er at vi ikke skal ha noen avsluttende eksamen, men småprøver etter hvert tema i stedet! På de prøvene kan vi ha med oss så mye notater og hjelpemidler som vi vil, og da er det jo klart at oddsene for å få de høye karakterene er gode!

Business Studies:
Læreren, Dave, er dyktig og vet helt klart godt hva han snakker om. Eneste som kan være litt vanskelig noen ganger er at han ser ut til å glemme at han har en nordmann i klassen sin også. Bruker vanskelige ord og snakker fort. Jeg får med meg det meste, men av og til går det litt fort i svingene. Da er det godt å ha James, en av klassekameratene mine. Han ble jeg fort kjent med, og vi sitter alltid sammen. Han hjelper meg alltid hvis det er noe jeg lurer på!

ICT:
I Information Communication Technology har vi forskjellige lærere; Bernadette, Graham, Marcus og Bob. Favorittlæreren er Marcus, han legger humor til i forklaringer og er engasjert når han forteller. Faget i seg selv er ikke vanskelig, men heller komplisert. Det er delt opp i en teoretisk del og en praktisk. Den praktiske delen er helt klart den morsomste! Da lærer vi alltid nye triks og snarveier, enten det er på Word, Excel osv. eller om vi setter opp en webside. Det en den teoretiske delen som er vanskelig og krever pugging...

Fotball:
Helt klart mitt favorittfag! For hva er vel bedre enn å gjøre noe du liker i skoletiden i tillegg til å få inn den fysiske treningen du trenger på en gang? Dessuten er det jo veldig sosialt og en fin måte å få seg jentevenner på. Trenerne er hyggelige, morsomme, inkluderende og flinke. Det er Jamie, Gordon og Kaylie som bytter på å trene oss.
Det er egentlig ganske deilig at jeg har valgt fotball som et fag, for ifølge kunnskapsløftet må man jo ha gym i skolen, men det må man ikke her i England. Derfor må de som ikke har trening i skoletiden trene på fritiden, mens jeg kan konsentrere meg om skolearbeid.

Her er Nora og jeg på en av de tre "broene" på College