Denne historien var en norskinnlevering, oppgaven var å skrive et moderne eventyr. Enjoy! (hvis du gidder, den er laang.. men litt morsom også!)
Det var en gang en ung jente, på vei til å bli kvinne, ved navn Nora, som skulle til York i England for å gå på skole. Hensikten med å dra så langt som til England, var for å forbedre den litt kantede engelsken hennes. Det var i hvert fall det foreldrene hennes trodde, hennes personlige hensikt var å vinne alle Yorks ungdomsgutters oppmerksomhet.
De første dagene gikk alt som smurt. På College ble guttene fortryllet av hennes skjønnhet, hun fikk lange blikk fra alle kanter, og hun kom godt overens med lærerne. Særlig ICT-læreren fikk Nora ekstra god kjemi med. Han var en av den type lærerne som var hysterisk morsomme og motiverende. Marcus Dream var navnet hans, og han var minst like glad for Nora som hun var for ham, han mente hun var en eksemplarisk student som viste engasjement, vilje og talent.
På toppen av det hele hadde hun også med seg en av sine beste venner, Maria Snapvold. Maria hadde høyt over gjennomsnittet sterke knipsemuskler, og var ikke redd for å bruke dem om det skulle bli nødvendig. Etter første dag på skolen hadde Maria, sosial som hun var, allerede fått seg en ny, god venn. Gjennom Maria ble også Nora kjent med denne vennen, kalt Matt Leveri. Matt jobbet på en av de fine gourmetrestaurantene i byen, og spanderte mer enn gjerne en middag på de to jentene. I og med at Matt alltid var så lett til sinns, hendte det av og til at han lettet fra bakken. Så for å holde seg trygt plantet på jorda, måtte Matt alltid tenke på noe trist, eller gjøre noe hvor han ble tung i hodet.
I likhet med Marcus, Maria og Matt så det ut til at vertsfamiliens hund, Max, også satte pris på Noras selskap, og fikk mye av hennes oppmerksomhet. Fremtiden så lys ut, og Nora kunne knapt vente med å få testet ut byens natteliv.
Det gikk ikke lang tid før ting begynte å gå galt. Det var nemlig ikke bare guttene som la merke til Noras sprudlende personlighet og blendende utseede, men også byens jenter fikk oppleve den norske jentas vesen. De følte seg med ett truet; de som hadde kjærester holdt ekstra godt fast på dem, og de som ikke hadde det jamret seg over den harde konkurransen de nå hadde fått.
Om man spisset ørene i kantina på skolen, kunne man høre ting som ”puppene er ikke ekte”, ”se hvor deilig hun tror hun er” og annet snakk fra misunnelige briter. De bestemte seg for å gjøre alt de kunne for å motarbeide Noras trolldom. Det var ikke noe galt med ørene til Nora, så uansett hvor mye hun ikke ville høre disse nedverdigelsene, var de overalt. Som folk flest ville blitt, ble hun lei seg og det vanligvis så sprudlende humøret ble tonet ned noen hakk.
Det var ikke lenger like motiverende å stå opp hver morgen, presse seg inn i alt for stramme klær og bruke £1.60 på bussen til College når hun visste at en ny dag betydde nye spydige kommentarer. Da ble det heller et naturlig høydepunkt da skoledagen var ferdig og det ble på tide å dra hjem. Hjemme kunne hun i hvert fall få spise i fred uten hvisking bak ryggen, og få sovet så hun i det hele tatt skulle orke i morgen.
Etter bare noen uker skulle det vise seg at familien hun hadde havnet i hadde noen problemer de måtte finne en løsning på, akkurat som henne selv. Det hadde Nora full respekt for, og håpet at alt ville ordne seg mellom dem så fort som mulig. Hun la seg til å sove, og var akkurat i ferd med å entre drømmeland, da hun våknet brått av kaos og spetakkel utenfor soveromsdøren. Hun kunne høre de to brødrene skrike til hverandre, og ut ifra det hun forstod var det vold involvert. Vertsfaren og moren hadde også våknet av bråket, og blandet seg inn. Nora satt livredd på rommet sitt og var vitne til gråting, skriking og flere slag. Klokken var blitt mye før roen hersket i huset, og Nora endelig kunne la seg drive med av drømmene om å bli den Prinsessen alle ville ha.
Denne episoden ble gjentatt flere kvelder i uken, noe som etter hvert skulle påvirke Noras prestasjon på College. Den dårlige stemningen som herjet i huset lot seg også merke på maten hun fikk servert; rett fra fryseren og inn i mikrobølgeovnen, som fikk henne til å legge på seg etter bare noen dager.
Da helgen kom, så Nora fram til å glemme alle problemer og danse fra seg på nattklubbenes folkefylte dansegulv. Det skulle vise seg å bli lettere sagt enn gjort. Etter å ha blitt avslått av de sinte dørvaktene på hver eneste nattklubb, og mottatt trusler om utestengelse for alltid, ga Nora opp. I stedet kjøpte hun seg en flaske vin fra en uteligger, satte seg i parken og styrtet i seg vinen. Hun ble så sigen at hun sovnet der hun satt.
Noen timer senere våknet hun av regn som plasket ned på henne. Nora bestemte seg for å ta en taxi hjem, men kunne ikke finne pengene hun hadde hatt i jakkelommen, hun antok at det var noen som hadde benyttet sjansen mens hun sov til å undersøke om hun eide noe av verdi. Hun fikk heller ta seg til å gå hjem.
Nora gikk langt og lengre enn langt mens hun snakket med Maria i telefonen. Da traff hun på syv aggressive, engelske jenter som kom marsjerende mot henne. De hadde tydeligvis misforstått situasjonen, og tolket de norske ordene som fornærmende. Uten forvarsel fikk Nora plutselig en stor spyttklase mot øyet, så et slag i tinningen, deretter et slag til rett på truten. Allikevel fikk hun hulket til Maria i telefonen, ”nei og nei, hva har skjedd med meg?”
Idet Maria oppfattet hva som skjedde, var hun der på et knips. Hun vurderte situasjonen nøye, og kom fram til at det ble nødvendig å ty til tommelens evne. Hun satte i gang med å knipse dem bort, én etter én, og knips, så var de borte.
Dagen etter våknet Nora med blått øye og skjev tann, i tillegg til lite minne om hva som hadde skjedd dagen i forveien og hvordan hun hadde kommet seg hjem. Hun tittet på klokken som var blitt syv på kvelden, og løp ned for å spise middag etter ordre fra magen. Hun spiste, og spiste og spiste. Ikke før hun hadde spist syv middagsporsjoner og tre desserter, og grytene var tomme, gikk hun opp på rommet sitt igjen. Hun så seg i speilet og sa mest til seg selv egentlig ”speil, speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?”, med en smil om munnen. For hadde speilet kunne snakke, så var Nora sikker på at svaret hadde vært henne selv. Men idet hun skulle til å snu seg vekk fra speilet, fikk hun øye på noe hun aldri hadde sett før; en ny hake under den som allerede var der. Hun kikket nærmere etter, og da hun fikk bekreftet oppdagelsen, gråt hun i forferdelse ”Nei og nei, hva har skjedd med meg?”
Gråten nådde ut lufteluken, gjennom byen og helt inn til Matt som stod opptatt med oppvasken etter en travel kveld på restauranten. Idet han oppfattet hva som skjedde, fikk han en idé. Han grep en tallerken av dagens vegetar, og fløy i retning Noras hus ettersom han var lettet over å ha kommet med en løsning. '
Et øyeblikk senere banket det på vinduet til Nora. Hun åpnet det, og inn trådde Matt. Med seg hadde han en skål grønnsakssuppe, som skulle gjøre henne godt.
Matt mente at all pommes fritten, snitslene og tomatbønnene var grunnen til hennes nye fysiske jeg, og etter bare noen skjeer senere, kunne hun merke forandringen.
Mandagen etter var det med tungt sinn at Nora måtte skuffe Marcus ved og ikke levere inn leksene til økta. ”Nei og nei, hva har skjedd med meg?”, tenkte hun, dette var første gang hun hadde gått glipp av en innlevering. Idet Marcus oppfattet hva som skjedde, avbrøt han timen, og holdt igjen Nora.
Etter å ha snakket sammen, forsto Marcus hva som var problemet. Han hacket seg inn på Blackboard, skolens administrasjonsavdeling, og satte tiden på pause så Nora skulle få tid til å gjøre det hun hadde ugjort. Med ett Nora var ferdig, leverte hun det inn, og gikk videre til neste time.
Nora var lettet; det livet som for bare noen få dager siden hadde vært så miserabelt og grått, var nå i ferd med å forme seg etter hennes egen vilje, men det var fortsatt ett problem som forstyrret tankene: hvordan skulle Nora kapre Yorks gutter hvis hun ikke slapp inn på nattklubbene?
Det var etter at hun hadde spist matpakken fra Matt, og på vei til en ICT-time at hun snublet over noe på bakken. ”Jeg fant, jeg fant et… bankkort?” Etter nærmere undersøkelse av kortet, fant hun ut at eieren ikke var helt ulik henne selv, bare et år eldre. ”GENIALT,” tenkte hun, ”jeg kan bruke dette på byen!”.
Samme kveld hoppet Nora fram og tilbake mellom både Yorks hotteste utesteder og gutter. Fra den dagen ble hun kjent som Prinsessen av dansegulvet, og guttene var gale etter henne.
Det var historien om hvordan Nora ble Prinsesse og vant halve Yorks hjerter. Snipp, snapp, snute, så var det eventyret ute.
KALDE!
