10, men egentlig 9

Sykt. 10 dager til vi drar, til vi flytter, til livet blir totalt forandret. Egentlig så er det bare 9; den tiende dagen er jo da vi drar. Vi drar..! Forlater alt og alle våre nære og kjære. Det blir mer og mer virkelig, men allikevel har det ikke helt gått opp for meg. Det er liksom som om jeg venter på at en eller annen følelse skal dukke opp, en reaksjon eller en slags bekreftelse på at jeg forstår hva det er jeg kaster meg ut i.
I går fikk jeg en melding fra vår veileder i Norge, Peter Jobling, ang. vertsfamilie. Han lurte på om Nora og jeg foretrakk en familie som kunne tilby ett stort rom på deling, i nærheten av de andre norske, eller om vi heller ville ha hvert vårt rom, men da et lite stykke unna de andre. Vi valgte alternativ nr. 2. Et eget rom tror jeg er nødvendig. Men Gud hvor jeg er så ufattelig glad for at jeg har Nora med meg! Det gir meg en slags trygghet, jeg er ikke alene. Det er ikke bare det at jeg har med meg en annen, jeg har faktisk med meg en av mine beste venner. Nora er morsom å være sammen med, og vi har fortsatt til gode å kjede oss sammen (i hvert fall fra min side), og hun gjør dagen lysere om du føler at alt går imot deg.

I morgen skal jeg i navnedag til den yngste nevøen min, Aksel. Han er verdens skjønneste baby, og jeg gleder meg til å få holde han igjen :)

2 uker, 50 kilo

Det er sykt.. I dag/i morgen (kl. er 00.55) er det bare to uker til vi drar. Det vil si at jeg bare har igjen én uke med mamma og én med pappa. Disse ukene skal jeg nyte fullt ut, og bare være sammen med folkene jeg er glad i og som jeg kommer til å savne aller mest.

Jeg begynte å skrive pakkeliste i sted. Det er urealistisk at jeg skal få med meg alt jeg skal på bare 50 kilo. Haloo?! Jeg skal tross alt være borte i et år, og innen den tid kommer det til å være både høst, vinter, vår og litt sommer, ergo jeg må ta med meg klær etter alt slags vær! Og hvis været er trist og grått en dag veier kanskje bare antrekket mitt 5 kilo.. ett antrekk!! Rett og slett urealistisk.
Da jeg dro til Italia nå i sommer veide kofferten min 17 kg, og det var bare sommerklær! Hvordan jeg skal få til dette er et mysterium. Jeg får undersøke mulighetene for å overskride grensene litt.

Harryturen vår

Denne helgen har jeg vært på harrytur på Danskebåten med mine kjære venner Nora, Maiken (kjempedeilig å se henne igjen!!) og Susanne + Faren hennes og en (morsom?) kompis av han.

Vi jentene møttes på Oslo S i fem-tiden, og gikk til kaia der båten skulle gå. Vi måtte vente en stund, men det gjorde ikke så mye siden været var så bra! Da vi omsider fikk stilt oss i kø, ble vi fortalt at vi ikke kunne være med fordi vi var under 18, og fordi vi ikke hadde med skriftlig tillatelse fra foreldrene våre..! Åge, faren til Susanne, tente alle plugger og ble sint som torden. Han skjelte ut vakten, og forlangte at det måtte de ha opplyst om. Etter å ha ventet på en avgjørelse fra sjefene, fikk vi omsider lov til å være med på båten, men vi fikk streng beskjed om å ikke gå på discoen.

Lugaren var en helt vanlig lugar.. Bitteliten med fire senger. Med en gang den åpnet, dro vi på taxfree'en og hamstret godis. Vi fylte middagsmagene våre med godis i stedet, og koste oss i lugaren. Vi fikset oss og hadde en morsom lek med selvlagde kort. Med godt humør var vi klare til å gi discoen en sjanse, til tross for advarselen vi hadde fått. Uheldigvis klarte vi aldri å få alle fire samlet den kvelden, og det endte med at det bare var Nora og jeg som fikk oppleve discoen. Vi møtte noen kjempesøte dansker, og tilbrakte kvelden med dem. Og kvelden ble lang, hvertfall for meg som ble sittende på dekk og snakke med den éne av danskene, nemlig Lars.

Neste morgen ble vi vekket av Susanne som var søt og hadde kjøpt frokost til oss (takk!). Vi spiste, kledde på oss og gikk opp på dekk. Det var deilig temperatur og en forfriskende bris.
Etter en liten tur i taxfree'en igjen var vi sultne på pizza (bortsett fra Nora som spiste nachos). Ett stykke hver var nok til å mette magene våre, noe som betydde at Nora og Susanne fikk noe å leke med... De hadde en aldri så liten pizzafight, men etter ettersom jeg nå har kjent dem et år er jeg blitt vant til sånt!

Maiken og jeg bestemte oss for at vi hadde lyst på en liten bling på tannen (ja, en bling), så vi fikk en avtale kl. 16. Det ble ganske kult, vi var fornøyde, da ubevisste om at de bare noen få dager senere skulle falle av...

Resten av tiden gikk med på å vente på å komme i land. Vi ventet i show-baren, hvor Susanne klarte å sette fast fingeren sin i en Red Bullboks.

Alt i alt har jeg hatt det kjempefint. Jeg har hatt det gøy sammen med noen av de menneskene jeg trives best med, kan det bli bedre?

Tusen takk for en herlig tur, jenter! :)

Assignments

Fy søren så vanskelige de oppgavene skulle være..! Nora og jeg har måttet sitte timesvis dag ut og dag inn. Nivået på engelsken er virkelig mye høyere enn det vi er vant til, og vi må slite oss igjennom tekstene.
Oppgavene går ut på å lese noen tekster, for så å svare på spørsmål om dem, i tillegg til noen gloseoppgaver. I går fikk vi også en mattedel. Det var spesielt vanskelig pga. uvante formuleringer og uttrykk. Men vi har klart oss bra, Nora og jeg, vi har fått gode tilbakemeldinger fra lærerne.

I dag har jeg fått i oppgave å si min mening, på minst 200 ord, om en avisartikkel fra The Times. Det er litt vanskelig å konsentrere seg, for i dette sekund spiller Norge semifinale i kvinnehåndball mot Sør-Korea i OL, noe som er kjempespennende! Go Norge!! :)

Feilinformert

Jeg holdt på å kaste Noras mobil i veggen da vekkerklokken ringte kl. 07.30. I stedet klarte jeg å slå opp øynene og svinge av meg dynen. Én og en halv time senere var Nora og jeg klare for å møte verden. Vi var begge spente for å møte de andre soon-to-be engelskmenn. Da vi etter mye reising hadde kommet oss til Heltberg, og opp på prosjektleder Peter Joblings kontor, ble vi møtt med "Det er ikke noe møte i dag..?"!
Jeg var blitt grundig feiliformert!! Jaja.. Vi kom fram til at det var likesågreit at vi hadde tatt turen, for det var diverse dokumenter og andre ting som vi var nødt til å levere. Blant annet måtte Nora ta passbilder som hun måtte levere, og derfor satte vi kursen mot fotoboksen på Stor O-senteret. Bildet ble kjempefint, og jeg var så heldig å få ett!

Etter at vi var ferdig med all fartingen dro vi hjem til Nora for å hente noen ting. Hun skal nemlig bo hos meg til onsdag, noe som er kjempehyggelig (og noe som vi må bli vant til, i og med at vi skal bo sammen i et år). Vi spiste, chillet og pakket, før vi vendte nesen hjem mot Son igjen.

I morgen starter pre-studykurset vårt. Det går ut på at vi får såkalte "assignments" på mail kl. 9, og som skal leveres kl. 16. Blir spennende å se hva slags oppgaver det er!

Maria in action

En film jeg må sende til York College i håp om å få komme inn på College-laget..

Møte med troppen

I morgen skal vi møte kl. 11 på Heltberg skole i Nydalen. Vi skal nemlig møte alle de andre norske som skal reise, og det blir spennende! Hvis jeg har forstått riktig er vi ca. 27 stykker som reiser igjennom Heltberg, og noen som også reiser fra Stabæk.

Denne linken fører deg rett til York Colleges hjemmeside, om du skulle få lyst til å se nærmere på hva det er jeg drar til ;)

http://www.yorkcollege.ac.uk/indexa.html

25 dager

I dag er det 25 dager til vi reiser. Vi = Nora og jeg.
Da jeg foreslo for både Nora og Susanne at de også kunne søke, trodde jeg aldri at de virkelig kom til å gjøre det. Jeg hadde rett i det når det gjelder Susie, men da jeg fikk vite at Nora virkelig tok dette på alvor, vokste forventningene og spenningen seg ti ganger større.

Det blir litt rart å reise. Reise fra mine beste venner, fra mamma og pappa, fra rommet mitt og fra alt det trygge. Det blir rart å komme til alt nytt, nye venner, en ny familie, nytt rom og til alt ukjent. Men det er da også derfor jeg drar, for å oppleve andre sider av verden? Jeg oppsøker det ukjente, og ja, jeg gleder meg til å bli kjent med det!! :)