City

I går hadde vi sett frem til å sove lenge, og ble derfor ganske skuffet da vi våknet kjempetidlig. Vi hadde nemlig glemt å skru av ovnen, så rommet var varmt som en badstue! Så da satt vi der da, veldig våkne...

Vi stod opp og fikset oss for dagen, før vi gikk ned for å spise frokost. Frokosten består av to ristede brødskiver med skinke, hver dag! Savner rundtykker, egg og bacon, frokostblanding og tomatost!!
I hvert fall. Vi har fått oss en venn, en fra Leeds. Josh heter han. Vi hadde egentlig avtalt å møte han på college, men vi klarte å sette oss på feil buss, så vi møtte han i York City i stedet. Vi gikk til en urmaker og fikk tatt inn min nye klokke noen ledd, så nå passer den perfekt! :)
Josh trenge litt shoppinghjelp til en ny jakke, og da var det greit å ha med seg to norske moteløver (eeeh?)! Det han endte opp med ble i hvert fall veldig kult; en svart jakke, hvit v-genser og et rødt, svart og hvitt skjerf. Blir kult å se han med det på skolen!

Jeg kjøpte meg en kjole som jeg har tittet på tidligere, og til min store glede var den nå kommet på salg! :D

Dette er kjolen jeg kjøpte! Ikke sant Nora burde kjøpe kjolen hun har på seg også??

Etter å ha kikket i noen fler butikker, slo vi oss ned på Starbucks og nøt hver vår kaffe. Mens vi var der ringte Charlotte, noe som var kjempekoselig! Var godt å høre henne igjen, og ikke minst få høre det siste hjemmefra. Takk for at du ringte, Charlie!! <3

Vi dro hjem i 6-tiden, og da var det deilig å legge seg ned og slappe av!!

The sweet life

Nå sitter jeg hjemme i sengen etter en ganske grei skoledag. Jeg må bare få sagt til y'all ay jeg virkelig trives her!!!

Jeg kan aldri få sagt nok hvor fin skolen virkelig er, for den er FIN! Dette blir bare bedre og bedre, for nå begynner vi jo å få oss venner også, altså engelske.. Businesstimene har alltid vært veldig skumle fordi jeg er den eneste norske. Jeg har liksom ikke turt å bare bable i vei med de i klassen min. Ikke det at det er noen anledning til å gjøre det heller, for det er ikke mye fritid man får! Men i forrige time var det gruppearbeid, og da måtte jeg jo snakke med dem! Passet meg perfekt, og jeg fant tonen med noen av jentene. I dag satt vi også sammen, og det blir unaturlig om vi ikke gjør det neste time også. Det er jentene det er gøy å bli venn med, fordi de er mer tvilende og skeptiske. Gutter er det nok av, de synes bare det er stas med norske jenter, noe de ikke legger sjul på. Så det at jeg har fått noen jentevenner er en big accomplishment!

En annen ting er at uken går kjempefort. Jeg synes ikke det er lenge siden forrige helg, noe som er sinnsykt digg! Fredagene går spesielt fort. Jeg har bare to fag, fotball og business. Apropos fotball så skal jeg spille det på mandager og fredager, og så skal jeg spille basket (FAKTISK) på onsdager. Det er Andrea, en norsk venninne jeg har fått, som har klart å overtale meg til å gå med på denne galskapen. Kan bli spennende!

Nå må jeg stikke i dusjen, siden jeg har litt dårlig tid. Vi skal møte de andre norske jentene om noen timer, nemlig (pluss at jeg ikke kommer på noe mer å skrive om)..!

Cheers people :)

En laaaang oppdatering

Det er en stund siden jeg har oppdatert nå, og det fordi det har skjedd så mye. Så mye at jeg ikke har fått tid rett og slett! Jeg skal begynne å skrive om tiden før jeg dro, og avslutte med hvordan jeg lever i akkurat dette øyeblikk.

Etter å ha jobbet litt på Epok på lørdag bar det rett hjem for å stelle i stan middag. Marthe var en engel og kom og hjalp meg, og mamma var ikke så verst hun heller. Vi ryddet, bakte, dekket av, dekket på og stelte oss. Vi var knapt ferdige, før jentene begynte å komme. Dessverre var Maiken dobbelbooket, og kunne ikke komme. Da alle jentene (bortsett fra Vic som kom senere) var på plass, gjorde vi som jenter vanligvis gjør; kaklet og oppdaterte hverandre på siste nytt, før vi satte oss ved bordet. Maten var god, og vi ble alle mette. Mot slutten av måltidet holdt Susanne en veldig, veldig fin tale. Hun beviste nok en gang hvilket skrivetalent hun er, og rørte både Nora og jeg til tårer. Hun er verdens søteste! Så var det min tur til å si noen siste ord, og jeg benyttet sjansen til å fortelle dem alle hvor glad jeg er i dem. Senere så vi på film, Mannen som elsket Yngve, og den var like bra som sist! Da den var slutt måtte Nora, Susanne og Charlotte dra. Det var da jeg sa det til dem at det gikk opp for meg at jeg faktisk skal reise vekk og bli der, og ikke kommer til å se mine nærmeste på lenge. Følelsen var skremmende, og tårene presset på. Vi fire jentene som var igjen hygget oss og pratet videre, helt til de også måtte ta kvelden.
Takk for en fin avskjed, jenter!

Dagen etter var det tid for å ta avskjed med familien. Mimmi (mormoren min), Line (storesøster) og Camilla (kusine) kom på middagsbesøk. Det var et veldig hyggelig gjensyn! Jeg fikk et kjempefint lykkesmykke av Mimmi som jeg kan bruke på eksamner osv. Av Line fikk jeg en bok om 'Håp og Drømmer' med oppmuntrende dikt og rim. Camilla og jeg tilbrakte litt kusinetid på rommet med å høre på musikk og synge og snakke, noe som var veldig hyggelig. Det er tross alt en stund til neste gang..! Tiden gikk altfor fort, og det ble på tide for familyen å dra. Jeg fikk noen gode klemmer og fine ord, før jeg vinket dem av gårde.
Gleder meg til å se dem igjen til jul!

Kvelden kom og jeg pakket alt jeg skulle ha med meg fra mamma, og dro til pappa. På mandag var det blitt tiden for å møte de andre reisende i troppen, og vi møtte opp på Heltberg kl. 11. Troppen så ut til å være en fin gjeng, bestående av 27 elever, hvorav 26 av oss er jenter. Det er med andre ord bare én gutt med.
Dagen bestod av å bli kjent og forberede oss på den store dagen etter.
Da jeg kom hjem, dro jeg til Marthe for å hente en genser. Det var trist og si ha det, og det var med klump i halsen jeg til slutt klarte å slippe taket. Hjemme igjen var disket pappa opp med god middag, for mamma, pappa, Julie og meg. Det var rart å tenke på at dette var den siste middagen i Norge sammen med familien på en veldig god stund. Da vi alle var mette, var det mamma som sto for tur for en avskjedsklem. Det ble ikke bare én, det ble mange. Den natten la jeg meg ikke før i tre-tiden, da jeg endelig trodde jeg hadde greie på pakkingen.

Tirsdag morgen gikk det uvanlig lett og stå opp. Jeg stelte meg, pakket det siste og spiste. I 8-tiden sa jeg ha det til Son og satte kursen mot Gardermoen. Men det tok lang, lang tid å komme seg dit... Det hadde nemlig vært en ulykke i tillegg til at det sto stille på motorveien. Jeg kom ca. en time for sent, men det skulle senere vise seg at det gjorde ikke noe, i og med at flyet også ble en time forsinket. Snakk om flaks! På flyet fikk jeg heldigvis sitte ved siden av Nora, og ved siden av henne igjen satt en morsom mann! Han var svensk og reiste til Endinburg for å spille golf. Han hadde dilla på sangen "Nei, så tjukk du har blitt" av Ole Ivars, noe vi alltid kommer til å huske, siden han var villig til å la oss filme han.
Fra Edinburg tok vi buss til York. Det var en tur på ca. 4 timer som gikk veldig greit, bortsett fra at Nora hadde vondt i både mage og hode.

Endelig framme i York, og plutselig kom nervene. Det ble med ett veldig skummelt da vi så de forskjellige vertsfamiliene vente på oss i skolens kantine (som by the way har tre etasjer, varme retter, kalde retter, godteri, is og you name it..!). Vi ble ropt opp og presentert for familiene våre. Michelle og Stuart Borrow virket vedig hyggelige. Det var både vanskelig og flaut da vi snakket med dem på engelsk, og vi slet med å følge med på hva de sa.
Her i England er nesten alle husene like, så da bilden svingte opp til et av de større husene med "egen identitet", ble vi oppspilte; dette var tydeligvis en velstående familie!
Vi hilste på de to sønnene i familien, Adam på 18 og Daniel på 21 som begge bor hjemme. De hjalp oss å bære den TUNGE bagasjen opp på rommet. Vi brukte den neste timen på å pakke ut bagasjen og flytte inn. Vi fant familien nede foran TV'n og slo oss ned sammen med dem. Det viste seg at mor, og eldste sønn begge jobber på natten, og at far og yngste sønn jobber på dagen, noe som gjør at måltidene blir individuelle. Og det er jo greit nok. Vi ble også fortalt at når Nora og jeg er sammen med familien, får vi ikke lov til å snakke norsk til hverandre. Det ble natt, og vi gikk til sengs etter å ha ønsket the Borrows a good night's sleep.

I dag våknet vi kalde som is og en tanke forkjørlet. Vi fant fram en ovn og skrudde på full guffe. Da det faren for å frosne og stivne til is var blitt redusert, våget vi oss ut av sengene og gjorde oss klare for første skoledag.
Michelle og Stuart kjørte oss, så vi var veldig tidlig ute. Omsider var alle på plass, og vi var klare til å ta skolen med storm.
Etter en omvisning rund på skolen, var vi målløse hele gjengen. Vi satt igjen med en blanding av frykt og glede. Frykt fordi vi kommer til å ha alvorlige problemer med å finne frem på skolen (som forresten har 3500 elever), og glede fordi den var så sinnsykt fin! Jeg tror jeg faktisk med hånden på hjertet kan si at finere skole har jeg aldri sett.
Kl. 13.30 tok Peter oss med inn til York sentrum. Det er en kjempefin by, med mange gamle bygninger. Men det betyr ikke at alt er gammelt, for de nyeste og hotteste butikkene har også funnet veien hit, og shoppingtilbudet er helmax. Etter å ha fått en guidet tur fikk vi gå rundt på egenhånd, men Nora og jeg var så slitne at vi bare gikk rett til Starbucks og bestilte hver vår mocca. Vi ble der helt til vi orket å forflytte oss tilbake til bussholdeplassen som var et stykke unna. Vi gikk av ved skolen, og gikk for å handle nødvendlige ting på Tesco, som må være verdens største alt-mulig-butikk.
Vi forsøkte å ta bussen hjem til Wetherby Road, med det resultat av vi gikk oss vill, og måtte til slutt ta en taxi. Vel hjemme slappet vi av i en liten stund, før vi spiste middag. Middagen blir laget av Michelle en gang i løpet av dagen, som legger det på tallerkner og setter dem på kjøkkenbenken med lokk over. På den måten kan alle spise når de vil, og trenger bare å varme den 2 minutter i mikro'n. Det er altså ingen familemiddager her i huset!

Nå sitter jeg god og mett og har brukt laaang tid på å skrive dette innlegget. Klokken er 10.36 pm, Engelsk tid, og Nora sover. Jeg har tenkt til å gjøre det samme, og håper at det går, til tross for snorkingen hennes. Gleder meg til morgendagen, som består av business studies, ITC, maths and English.
Og som dere skjønner har vi internett i huset, heldigvis trådløst, og jeg kan være på så mye jeg vil! :D
Men nå tar jeg kvelden. Sleep tight, people!

Change in plans

Under en uke til vi forlater vårt kjære Norge for å bli litt engelske. Det har blitt en endring i planene siden siste innlegg; det viste seg at den familien vi egentlig skulle bo hos ikke kunne ha to stykker boende hos seg allikevel, så vi fikk et nytt valg. Vi kunne enten ta det forrige tilbudet med å dele et kjempestort rom og da få bo sammen, eller så måtte vi ha bodd hver for oss med hvert vårt rom. Vi diskuterte det, og ingen av oss likte tanken på å bo alene noe særlig godt etter å ha gledet oss til å bo sammen, så vi kom fram til at vi ville dele rom, og heller gi hverandre litt tid alene hvis det skulle bli behov.
Jeg har tenkt på det, og det er jo egentlig bare kjempehyggelig å dele med henne, det finnes bare én ulempe, nemlig snorkingen hennes. Den MÅ jeg finne en måte å bli kvitt, så jeg skal prøve meg på alle mulige ting som apoteket selger, og jeg gir meg ikke før jeg lykkes!

Nå er det bare snaue minutter til klokken blir tre, am som de sier i England, det striregner ute, og jeg sitter i stuen og loker med mtv i bakrunnen med ”I kissed a girl” som er en veldig fengende sang btw. Det spiller egentlig ingen rolle når jeg legger meg eller står opp, for disse dagene er jeg bare alene og sover og er våken om hverandre uansett. Men en sunn fornuft inni meg et sted sier at jeg bare skriver tull nå, og at jeg bør legge meg, så jeg får vel høre på den. Natta!